Ny mobil – HTC Magic

Ok, mobilen er vel ikke *ny* lengre nå, den har passert 3 uker for flere dager siden – men, jeg har jo ikke blogget om den enda, så den må jo regnes som ny en stund til …

For de som ikke skjønte hvilken mobil jeg har skaffet meg ut i fra tittelen på innlegget, skriver jeg det på nytt her: HTC Magic. Høres fancy ut. Nesten Magisk. Ja? Den er det også. Iphone-brukere – for å sitere Marius Tommy: K’h! (eller hvordan man staver det…)

Gidder ikke skrive side opp og side ned om denne mobilen, klikk på lenken over hvis  du vil vite mer om den. Det er altså en touch-telefon basert på Google sitt operativsystem for mobiler, Android (som er basert på Linux).

Som med gayphone har altså Android-telefoner også sin egen applikasjonsbutikk på nettet der man kan laste ned tonnevis av både gratis og ikke helt gratis applikasjoner.

Selv har jeg allerede modifisert noe på denne telefonen, og installert en ny rom kalt “Rosie” eller “Sense”, som egentlig hører til en litt nyere mobil i serien, HTC Hero. Hero er dog stort sett klin lik HTC Magic, bortsett fra at den er styggere og mer upraktisk i designet. En fordel dog med Hero er at den har en jack-plugg for de som liker å bruke egne headsett, men men… Har aldri hatt bruk for  det jeg – og dessuten finnes det overganger om jeg virkelig ville.

Anyways, jeg kommer til å opprette et par sider der jeg skriver om apps jeg laster ned, og slenge opp mine anbefalinger på gratis apps og betalte apps

-Kristian

Tidenes verste

Ja, jeg skal innrømme det. Jeg satt og så på MGP i kveld. Litt fordi Norge hadde favoritten, og litt fordi det er show og interessant å se på hvor mye rart som blir stelt i stand. (Har vi forresten ikke favoritten alltid? Selv den skrukkete dama på over 100 år som vi sendte avgårde for noen år siden i ultrakort kjole, med rumpeglipp og det hele, hun var jo “en av favorittene”. Navn er ikke nødvendig å nevne).

Uansett, det var som forventet – mye show og dårlig musikk. Island hadde en pen ballade, med en enda penere dame som sang. Finfin den, og den fortjente så absolutt en plass på pallen. Norge vant – kult. Alltid gøy å vinne, selv om det er tydelig at det ikke er noen sangkonkurranse i alle fall. Men sjarm hadde nå gutten fra Norge, Hviterussland, eller hvor genene hans nå egentlig kommer fra. Spiller det noen rolle? Han representerte Norge, og grunnet bakgrunnen hans fikk vi stemmer fra land vi normalt ikke får stemmer fra: Hele Øst-Europa.

Forslag til neste år: Finn en nordmann som har øst-europeisk mor, en far fra sør-Europa en plass, tyrkisk tippoldemor, samt en onkel i fra pang-pang-landene – da bør vi være sikret i Oslo til neste år.

MEN, det var da ikke det innlegget mitt egentlig skulle handle om. Egentlig hadde jeg bestemt meg for IKKE å blogge om dette, da det var beyond alt av elendighet som var mulig å forestille seg. Jeg snakker selvfølgelig om Synnøve Svabø. Synnøve Svabø, hun som grabbet hendene til Thorbjørn Jagland og gnidde de mot sine bryster (mangel på bedre lenke da dette var før internetts tid, omtrent), hun som var så morsom da jeg var fjortis…

Synnøve Svabø, hun som presterte å gjøre den verste opptredenen på norsk TV noensinne i går, Lørdag 16. mai 2009. Hun som klarte å prestere å fortelle at hun var anpusten fordi hun hadde sprunget opp ørti trapper for å gjøre… ja, hun ville jo ikke si det  først – før hun klarte å hinte frampå meget sterkt at det bare var noe bittelitt foran som måtte ut. På NRK. På direkten. Foran, hva, 1.5 millioner TV-seere – minst! Jeg hadde mest lyst å gråte, men kun fordi jeg i fortvilelse over å ikke ha noe bedre valg enn å se MGP på NRK ble tvunget til å høre på henne kakle i vei som en middelaldrene kåt dame som ikke hadde annet å tenke på enn den norske artisten som skulle framføre sang nummer tyve.

GRUSOMT var det. Jeg svitsjet til SVT1 allerede etter 2-3 sanger, men grunnet problemer med lyden (mye skraping og knitring / smelling), ble jeg tvunget tilbake på NRK1, hvor jeg tvang meg gjennom resten av showet – joda, mye pene damer i meget korte kjoler som naturligvis ikke spilte på sex – skjønt, den tyske framføringen var vel unntaket – de spilte på sex, ferdig med det.

Det vil si, resten av showet var å ta litt hardt i – for da poengsankingen startet, og Synnøve Svabø hadde prestert å si at hun var så anpusten fordi hun hadde vært på do og ikke bæsjet, men tisset – og da hun fortsatte med å være helt klin kokos gal i hodet mens hun intervjuet Rolf Løvland (som vel sto bak begge våre tidligere seire i MGP), hvor sistnevnte “ehh’et” og “uhh’et” fordi han nok dessverre skjønte akkurat det jeg skjønte: Hva faen gjør hu dama der på TV?

DA tenkte jeg “nok får være nok”, så jeg tenkte at jeg driter i lydproblemene og svitsjer over på SVT1. Heldigvis var dette fikset, og jeg kunne høre på to kjempebra, enn dog veldig misunnelige, svenske kommentatorer med både glimt i øyet, humor og selvironi.

Det reddet kvelden.

Men jeg savner Jostein Pedersen.

Spill jeg ser fram til

Har nå laget en liten liste med spill som jeg ser fram til – den er publisert her, og vil bli (forhåpentligvis) oppdatert etterhvert med nye spill, samt forandringer i releasedatoer.

Det ingen prater om…

Viser til VG’s artikkel om at Øvrebø innrømmer at han kan ha gjort feil i gårsdagens kamp mellom Lillestrøm og Rosenborg, samt at Kippe mener at “ingen forstår annuleringen“.

Ja, jeg er enig i at det ikke er noe frispark. Men, at alle påstår at det har foregått en “annulering” av et “2-0-mål” til Lillestrøm er jo å dra det alt for langt, i vanlig tabloid anti-RBK-praksis.

Det er overhodet ingen som har kommentert situasjonen som faktisk nevner at Øvrebø hadde blåst i fløyta si allerede i det ballen passerte 16-meterstreken. Lenge før ballen ble headet i nettet, bak en Jarstein som ikke ser ut til å prøve nevneverdig for å redde. Hvorfor? Jo, fordi dommeren hadde blåst I GOD TID. I tillegg ser man reaksjonen på flere RBK-spillere som “senker skuldrene” eller hva man skal kalle det for, lenge før ballen når fram.

Er det en annulering hvis man blir avblåst for en offside, velger å springe 20 meter til, runde keeper og sette ballen i mål – ETTER at fløyta har gått? Nei.

Jeg så kampen, jeg hørte fløyta ganske kraftig, og så da etter at ballen hadde passert hele feltet og til slutt ble headet i nettet tenkte jeg bare “jaja”. Likevel blåses dette opp i dimensjoner.

Mitt poeng er at selv om Øvrebø ikke hadde blåst, så hadde det nødvendigvis ikke blitt mål. Det hadde faktisk NEPPE blitt mål. Jarstein ville gått ut og snappet den ballen enkelt.

VG driter på draget?

Nå skal det sies at det selvsagt kan hende at det faktisk er jeg som driter på draget her. Jeg gidder ikke å gjøre noe research på om dette faktisk stemmer, så hvis noen sier “præhæ, VG hadde rett din nisse”, så sier jeg “Flott! Heldigvis!”

Der, så har jeg altså sagt det.

Til saken, VG skriver i dag, fredag 3. april kl 21:15 (merk datoen), om en ny og revolusjonerende høyttaler som består av en tynn plastfilm. Hele saken virker som imponerende lesing, og hva annet er det å forvente av noe nytt og revolusjonerende, egentlig? Det bør jo være imponerende. Mitt første inntrykk av artikkelen er dog at “dette er jo nødt til å være en aprilspøk”. Jeg sjekker datoen på artikkelen, neida – 3. april. Hm, ja ok – det er sikkert noe nytt og bra. Jeg leste for noen år tilbake i Illustrert Vitenskap at man forsket på noen ultratynne høyttalere, så dette kan jo meget mulig være det jeg har lest om.

Så da, velger jeg å gjøre litt research, dvs – jeg nøyer meg med å klikke på lenken til BBC som det refereres til i artikkelen. Hva ser jeg? “Page last updated at 13:42 GMT, Wednesday, 1 April 2009 14:42 UK”. Come again? “1 April 2009″? Hmm…

Egentlig mener jeg at VG driter på draget uansett, for når de har sjekket kilden sin (som de selvfølgelig har gjort etter 1. april), så burde de også ha presisert dette i artikkelen – at det faktisk ikke er en aprilspøk. Hvorfor? Jo, slik at alle fornuftige mennesker med noenlunde oppegående hjerner ikke blir satt i den situasjonen av å faktisk bli lurt hele to dager etter at man burde ha blitt lurt. Eller, for å si det på en annen måte – jeg som leser burde da ikke måtte sjekke alle kilder opp og ned for å finne ut om dette er en aprilspøk!

Nåh, jeg kunne jo selvsagt gravd opp litt flere kilder og funnet ut av dette på egen hånd, men nå har jeg altså heller skrevet dette innlegget.

Meh. Hjelp meg.

Hvor ble det av kyrne?

En ting har slått meg flere ganger de siste par årene. Flere og flere ord forandres, og nye skrivemåter tillates. Det ser faktisk ut til at ord som folk flest uttaler feil, og dermed også ofte skriver feil, til slutt bare blir tillatt. Her er min frykt at de stakkars folkene som ikke har lært seg forskjell på “kj”-lyd (Kino/Kjøtt/Kylling/Kjipt/Kjede) og “skj”-lyd (Skinn, Skive, Skjell, Skjev, Skjede – ja, ikke sykkelskjede som mange sier, men altså det kvinnelige motstykket), får igjennom sine ord til slutt, slik at vi ender opp med et språk der alt betyr ingenting, og ingenting betyr alt. En herlig suppe.

Nåvel, jeg skriver ikke alltid korrekt – og det er garantert flusst av skrivefeil og andre gramatiske feil i dette innlegget, men det får så være. Poenget mitt er når gyldig og korrekt rettskriving blir tilsidesatt fordi folk ikke ville lære seg uregelmessig bøying av ord på barne- og ungdomsskolen.

Denne artikkelen fra Nettavisen fikk meg altså til å skrive dette innlegget. “Keira jaget av kuer”. Jeg siterer mine tanker hver gang jeg hører eller leser dette ordet: “!!!”.

I gamle dager het det: “Ei ku, den kua, flere kyr, alle kyrne”. Nå tillates “Ei ku, den kua, flere kuer, alle kuene”.

Hva skjer egentlig? Jeg blir oppgitt. Jeg har faktisk ikke sett en eneste nyhetsartikkel fra noen nettaviser på mange år der de har brukt “kyr” eller “kyrne”. Alle bruker “kuer” og “kuene”. Det skal nevnes at jeg sikkert heller ikke legger merke til det når de skriver det “riktig” (altså i min verden: kyr, kyrne), ei heller har jeg googlet etter nyhetsartikler med “riktig” skrivemåte.

En annen ting, når jeg lurer på hvordan et ord skrives gjør jeg følgende:

1. Starter opp Firefox
2. Trykker CTRL+Space
3. Skriver “go norsk ordbok” (uten “”) og trykker enter
4. Klikker meg inn på www.dokpro.uio.no
5. Skriver inn ordet jeg lurer på

Men, selv denne halvveis offisielle ordboken på nett klarer altså ikke å være helt sikker på om det faktisk er lov til å skrive kuer og kuene. Sjekk selv ved å klikke her. Jeg siterer:

ku f1 el. m1 el. kyr, kyrne i fl (norr kýr, dat og akk. kú)
1	hunndyr av storfe som har hatt kalv ha både kuer og geiter / være dum som ei ku / ha det som kua i en grønn eng ha det så bra som en kan ha det / kua glemmer at hun har vært kalv voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer / hellig ku etter hindureligionen: noe som ikke kan røres el. kritiseres

Legg her merke til at øverste linje forteller hvordan man bøyer ordet. Jeg ser ikke en dritt om hverken “kuer” eller “kuene” der. Kun “kyr” og “kyrne”. Likevel, i første forklaring på ordet bruker de likevel ordet “kuer”!! (Ja, den fortjente to utropstegn, og denne likeså!!)

Jeg blir svett!

Spøkelsesstrømforsyning

Jeg har et merkelig problem. Jeg har et spøkelse i PC’en min.

PC’en har i grunn vært litt rar enkelte ganger etter November en gang, mer om hva som skjedde da her: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1035461&hl=

Uansett, for en liten stund siden skulle jeg blåse PC’en tom for støv, og slo derfor av maskina (jeg nevner: SLO AV!!)

Da jeg så åpnet dekselet, oppdaget jeg at både CPU-vifta, og de to kabinettviftene på mitt Antec P182 gikk rundt… Ikke veldig fort, jeg kunne nesten se rotasjonene – men likevel. La fingeren forsiktig på CPU-vifta og stoppet den uten problemer, men da jeg så slapp, ble det en svak pipelyd, typisk som om en motor som prøver å gå rundt, men får for lite strøm. Jeg snurret så på den manuelt, og da “startet” den igjen, og fortsatte med snurringen sin.

For å være HELT sikker på at jeg hadde slått av maskinen, slo jeg den først på på knappen, og så av på knappen (ved å holde inne 4-5 sekunder). Samme problemet med viftene. Deretter slo jeg av PSU’en på knappen, og startet den igjen. Pipelyden kom tilbake, og da jeg så snurret på viftene igjen, startet de.

Så, relatert til det problemet jeg hadde (og fortsatt har) fra november (ref: link i begynnelsen av innlegget), så antar jeg at det er ennå mer sannsynlig at PSU har fått seg en karamell av noe slag.

Nå har jeg da bestilt en flunke ny Mist 1000w strømforsyning, som burde dekke mine framtidige behov for oppgraderinger av hardware, samt oppvarmingen av vår nye leilighet.

1000 watt.

Jeg bare lar den henge litt der alene.

Sånn.

Nå skal det jo sies at en PC ikke nødvendigvis trenger å bruke så mye strøm, det betyr bare rett og slett at den kan bruke opp mot 1000 watt.  Eller faktisk, denne strømforsyningen kan faktisk i korte perioder gi 1230 watt. 1000 watt er da 24/7.

Varmt blir det uansett.

Bloggepausen er opphevet – LEILIGHET!

Ja, nå er det altså en drøy måned siden jeg blogget sist, og det har en helt spesiell grunn. Vel, de første par ukene var egentlig en slags “normal” pause, men etter DET…

Det har seg altså slik at jeg og Sjefen har vært på utkikk etter en ny plass å bo. Vi har i lang tid trålet Finn.no etter leiligheter med “akseptabel” standard (les: innebygd toalett, og helst vinduer). Vi var så i slutten av februar på en visning på en helt grei leilighet i et rekkehus, der vi skrev vårt navn på listen over interesserte budgivere. Det var dog en hel del andre på den samme listen, og allerede morgenen etter visningen var det bydd over takst, og vi bestemte oss for å ikke en gang å vurdere det å legge inn et bud. SÅ bra var den ikke, men den var helt grei, og stor og rommelig.

Så var det da litt senere at vi så en kjempefin leilighet i en blokk. Fordelen med denne var at den var i øverste etasje (dog, uten heis – så noen vil vel kanskje si ulempe). Heldigvis var øverste etasje kun 3. etasje, så det var akseptabelt for oss. Dog var den i mellom to andre leiligheter, men det skulle vi da klare å leve med. Leiligheten så kjempeflott ut på bildene, med inneglasset veranda, 2 soverom og barløsning fra kjøkken til stue – stilig! I tillegg var det veldig få personer på visningen, så vi visste at vi ville få liten konkurranse. Vi oppdaget at bildene løy litt, da bl.a. maling på kjøkken var litt flasset av, samt at det var en del ting som trengtes oppussing og fiksing, men det var helt greit – planløsningen var kjempebra.

Vi ordnet førstehjelpslån fra Sparebanken Narvik på 5 minutter (kjempetakk til banken for å ha ytt super kundeservice forresten!), og var klare til å by en del under prisantydning, som var på 1.250.000,- + fellesutg (ca 250.000,-  i felleslån, og 3150,- i månedlige utgifter).

Planen var å legge inn et bud på 1.150.000,- – men så fant min kjære stefar en leilighet som var til salgs i akkurat samme blokken. Planløsningen var i utgangspunktet helt lik, og den var også i toppetasjen. På bildene så den kanskje litt finere ut enn den andre, så bare timer før vi skulle legge inn bud, bestemte vi oss for å ringe å spørre om å få se på leiligheta.  Den hadde en prisantydning på 1.290.000,- (altså 40.000,- mer enn den andre), men litt lavere fellesutgifter. Det lå også inne et bud på 1.150.000,- på denne, som hadde gyldighet til kl 18:00 samme dag – så vi måtte handle raskt. I utgangspunktet tenkte vi at leiligheten var ganske lik den andre, men vi ville nå ta en titt. Og for en leilighet!

Alt var nyoppusset og nytt, det fulgte med alle hvitevarer på kjøkkenet som også var nytt, det var bygget om litt innvendig i gang for å få bedre plass til sko, samt at man fikk enda bedre plass på kjøkkenet. Badet var veldig stilig, med dusjdører av glass som kan skyves vekk. Vi falt pladask rett og slett. Og på toppen av alt: Det var en hjørneleilighet! Merkelig nok var ikke dette annonsert på finn – noe jeg syntes var meget rart. (Det står riktig nok i selve prospektet.)

Det er alltid problemer med litt støy når man bor i blokk med andre mennesker rundt seg, men med en hjørneleilighet, og pga planløsningene på leilighetene i blokka, så vi bor i realiteten godt isolert – kun direkte under oss vil det være reell kontakt mellom leilighetene. Utsikten fra verandaen var også mye bedre enn den i andre enden av blokka (eller, blokkene, det er 8 blokker som ligger på rekke). Prospektet nevnte et punktert vindu, samt en membran på badet som burde skiftes, men alt i alt – en kjempeleilighet.

Vi skrinla så planene om den første leiligheten, og la straks inn et bud på 1.300.000,- – altså 10.000,- over takst. Det ble nå en liten budkrig mellom oss og én annen, men vi bestemte oss for at denne leiligheten SKULLE vi ha. Så, etter vårt siste bud på 1.470.000,- trakk den andre seg, og vi hadde brukt 170.000,- på 30 minutter… Jaja

Jeg skrev en “hemmelig” beskjed på messenger om at vi hadde bydd på leilighet, dvs – den var skrevet med Koreanske tegn. Tommy knekket koden og fant ut av dette, noe han nok uansett ville gjort før eller senere da mamma var veldig engasjert Ellers ville vi i utgangspunktet ikke tenke så mye på at vi hadde vunnet budkrigen, fordi det var en forkjøpsrett for alle medlemmer av borettslaget som vi måtte vente på. I ca to uker har vi måttet vente i spenning på om vi fikk leiligheten eller ikke. Selv har jeg ikke hatt lyst til å prate om leiligheten i det hele tatt, og egentlig tenkt hele tiden at vi ikke fikk den. I tillegg innførte jeg da en bloggpause til jeg visste om vi fikk leiligheten eller ikke. Det var rett og slett alt for mye som surret rundt i hodet mitt. Det har vært to utrolig tøffe uker der jeg ikke har sovet godt på nettene i det hele tatt.

Litt om forkjøpsretten: Alle medlemmer av borettslaget har mulighet å kjøpe en leilighet som er solgt, til den prisen den ble solgt for. De har 8 dager etter at leiligheten er annonsert solgt til å si at de vil ha den. Annonser på solgte leiligheter settes inn hver tirsdag, og vi vant budet på en tirsdag eller onsdag (dagene går litt i surr). Det betydde at vi først måtte vente nesten en uke før det ble annonsert at leiligheten var solgt, og så måtte vi vente i 8 dager (helt til i dag) før vi fikk vite om noen hadde benyttet seg av denne forkjøpsretten.

Men det hadde de altså IKKE!

Planlagt innflyttingsdato er 1. juni 2009 – nøyaktig 2 måneder før bryllupet

Legger ved noen bilder fra leiligheten som var med i prospektet. Og, der bildene på den andre leiligheten så penere ut enn det den egentlig var, synes vi at bildene til denne leiligheten ikke er gode nok – leiligheten er mye finere enn på bildene!

Taco 2

Etter en langhelg hos Maria og Marius i Stavanger, ankom vi Kristiansand sent søndags kveld. Tommy overnattet på sofan etter noen runder med Fifa og FM, og alle våknet i løpet av mandagen.

Det var så litt senere på denne mandagen at jeg fant ut at jeg skulle lage noen medaljonger med indrefilet av svin. Jeg og Tommy gikk bort på Rimi, men i god Rimi-ånd manglet selvsagt den viktigste ingrediensen: indrefilet av svin. Etter ganske kort tid fant vi så ut at det ville være en god idé med taco. Vi hadde jo tross alt ikke spist taco siden fredag, noe som var hele 3 dager.

Det oppstod så litt komplikasjoner da Tommy skulle rive ost. Grunnet et lite kjøkken som allerede var okkupert av to mennesker (les: meg og Sjefen), fant han sitt snitt i å sette seg ned på gulvet med en iskald Heineken. Her raspet han osten, mens jeg da stekte kjøttdeig og kyllingstrimler, og Sjefen drev på med grønnsakene.

Jeg brukte kryddermix beregnet på fajitas til kyllingen, og dette fungerte alldeles utmerket. Chunky Salsa og hjemmelaget guacamole måtte til, selv om sistnevnte ble litt problematisk da avocadoen slettes ikke var så moden som den burde ha vært.

Uansett, jeg velger her å presentere kjøttet i en felles stekepanne som for anledningen var innkjøpt fra Ikea. Bildene er ikke helt 100%, men til dette legger jeg skylden på en alldeles helt for jævlig sugen og elendig telefon: Sony Ericsson K850i, som nok er det største makkverket SE har klart å lansere noen gang. Det hører med til historien at denne telefonen kun var på markedet i veldig kort tid, samt at den hadde usannsynlig mange firmwareoppdateringer det halve året den var i salg. Men, nok om det. Maten var knall!

Og i dag… Rester!

Søvn

Søvn er et interessant tema. Noen ganger kan man sove i mange, mange timer i strekk uten at man føler seg uthvilt. Andre ganger kan man sove i 5 minutter (den berømte nøkkelsøvnen, eller powernap), og føle seg ganske så opplagt etterpå.

Uansett. Jeg, Sjefen og Tommy skulle til Stavanger for å besøke Marius og Maria denne helga. Toget skulle gå 8:05 på mårrakvisten. Sjefen hadde naturlig nok få problemer med  dette tidspunktet, men jeg og Tommy visste at vi kom til å slite med å stå opp til da.

Så, det som skjedde var rett og slett at jeg og Tommy satt og spilte litt Fifa 09 på Xbox 360, og varierte med en del Football Manager 2009 på laptoppene i mellom slagene med håndkontrollerne. Plutselig var klokken 7:00, og Sjefen sto opp. Jeg begynte å pakke kofferten ca 7:30, og 7:45 dro vi ut døra.

Det tok ikke lang tid før vi sovnet på toget, slik at togturen egentlig var ganske rask. Undertegnede sov vel ca litt over 2 timer (av totalt 3), mens Tommy og Sjefen sov litt mindre.

Etter å ha møtt Marius på togstasjonen satte vi fra oss bagasjen der i et skap som krevde kr 40, og så vandret vi litt rundt i byen på jakt etter en lue til meg. Dette var ikke videre vellykket, og det endte opp i null lue kjøpt. Likevel klarte vi å bruke noen slanter på bl.a. en Whopper Cheese og en Big King XXL. På dette tidspunktet var jeg egentlig blitt ganske våken, selv om magen min valgte å protestere med litt buldring få minutter etter endt konsumering av næringsstoffene fra Burger King. Dette gikk heldigvis over.

Så da gikk vi litt videre rundt i byen og så på smoking og annet utstyr til bryllup, mens vi fotograferte litt av hvert. Tommy falt pladask for noen merkelige svaner, som for en eller annen grunn hadde bestemt seg for å traske rundt i sin egen bæsj. Svanene altså. Tommy bæsjet ikke.

Etterhvert kom vi da til slutt fram til Marius og Maria. Sistnevnte var ikke hjemme, men ankom ikke så lenge etterpå. I denne perioden spilte jeg, Tommy og Marius litt FM2009 – og her hendte det da flere ganger at jeg holdt på å sovne, før jeg til slutt oppnådde en ørliten powernap på noen små sekunder. Etter dette følte jeg meg mye mer våken igjen, og har vært våken egentlig mer eller mindre helt til nå.

Nå skal det jo nevnes at vi i etterkant har spist Taco, spist en del snop, spilt Bohnanza, og drukket øl og whisky. Om dette har hjulpet til å holde meg våken er jeg ikke helt sikker på, men nå er jeg i alle fall jævlig trøtt. Sjefen har allerede lagt seg, og kanskje burde jeg også det. Vi må bare få unnagjort noe greier på FM2009, så får vi se hvor lenge det blir sovet her i morgen.

-kristian